Prosedyre for varsling om kritikkverdige forhold

Sist oppdatert 13. desember 2018 15:44

 

1      FORMÅL

Denne prosedyren skal bidra til at det varsles om kritikkverdige forhold på en forsvarlig måte. Alle ansatte, oppdragstakere og innleide arbeidstakere oppfordres til å varsle om kritikkverdige forhold.

2      GYLDIG FOR

Prosedyren gjelder først og fremst for ansatte, oppdragstakere og innleide arbeidstakere, men kan også brukes så langt det er hensiktsmessige i forhold til eksterne som ønsker å melde/tipse om kritikkverdige forhold.

Rådmannen har overordnet ansvar for at denne prosedyren er etablert og oppdatert.

2.1    Rett og plikt til å varsle

Det foreligger varslingsplikt når det gjelder trakassering eller diskriminering av ansatte og alvorlige brudd på sikkerhetsbestemmelsene eller andre arbeidsmiljøforhold som er til fare for liv og helse, jfr. arbeidsmiljøloven § 2-3, nr. 2.

Helsepersonell har varslingsplikt i henhold til helsepersonelloven § 17 om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet, og etter barnevernloven § 6-4 skal offentlige myndigheter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger om mishandling og omsorgssvikt.

Videre har verneombud en særskilt varslingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 6-2, tredje ledd.

Varslingsplikt innebærer at arbeidstaker skal varsle så snart en har blitt kjent med forholdet, og brudd på varslingsplikten må regnes som tjenesteforsømmelse.

3      DEFINISJONER

Hva er varsling? Varsling er å si ifra om kritikkverdige forhold som arbeidstaker har vært vitne til eller er blitt kjent med i kraft av sitt ansettelsesforhold, og hvor den som varsler vanligvis ikke er direkte involvert i det kritikkverdige forholdet. Ytringer om forhold som er allment kjent regnes ikke som varsling.
Hva menes med kritikkverdige forhold? Kritikkverdige forhold er brudd på lover og regler(f.eks. kriminelle forhold/brudd på lovbestemte pålegg eller forbud), interne skriftlige retningslinjer som ansatte er gjort kjent med(f.eks. etiske retningslinjer) og alminnelige oppfatninger om hva som er forsvarlig eller etisk akseptabelt

Eksempler på kritikkverdige forhold kan være: mobbing, trakassering eller diskriminering og forhold som kan medføre fare for liv eller helse, brudd på taushetsplikt, brudd på anbudsregler, uforsvarlig saksbehandling, destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet, korrupsjon, tyveri og underslag, upassende gaver eller bonuser, maktmisbruk, rusmisbruk o.l.

4      BAKGRUNN

Reglene for varsling om kritikkverdige forhold finnes i arbeidsmiljølovens kapittel 2A.

Det vises til Reglement – varsling om kritikkverdige forhold for nærmere beskrivelse av ulike sider ved varslingsordningen.

Videre vises det til Prosedyre for håndtering av varsel om kritikkverdige forhold for nærmere beskrivelse av arbeidsgivers håndtering av varsling.

5      GJENNOMFØRING

Den som ønsker å varsle, bør vurdere følgende:

    1. Kan de forholdene en vurderer å varsle om, anses som kritikkverdige forhold?
  • Er de forholdene en vurderer å varsle om, noe arbeidstaker er blitt kjent med gjennom sitt ansettelsesforhold eller som innleid arbeidstaker?
  • Har arbeidstaker saklig grunnlag og er i aktsom god tro om at det faktisk foreligger kritikkverdige forhold?

 

Videre bør arbeidstaker vurdere om en skal søke støtte og råd fra arbeidskollega, leder, verneombud, tillitsvalgt eller andre før det varsles.

5.1    Beskrivelse av aktiviteter

 

Nr Aktivitet Ansvar Beskrivelse
1. Hvem skal jeg varsle til? Ansatt/ innleid arbeidstaker Arbeidstaker oppfordres til å levere varslet til nærmeste leder. Å varsle internt, f.eks. til nærmeste ledere eller en annen leder, vil vanligvis være forsvarlig fremgangsmåte – se pkt. 5.2. Varsling til verneombud, tillitsvalgte, varslingsmottak og kontrollutvalget vil også alltid være en forsvarlig framgangsmåte. Mottaker av varselet videre bringer varselet til kommunens varslingsmottak for videre oppfølging.

Varsling til tilsynsmyndighet/annen offentlig myndighet som f.eks. fylkesmann, arbeidstilsyn, datatilsyn o.l. vil alltid være forsvarlig.

2. Hvordan varsler jeg? Ansatt/ innleid arbeidstaker Arbeidstaker oppfordres til å varsle skriftlig. Det anbefales at standardskjema for varsling brukes. Arbeidstaker kan imidlertid varsle muntlig til leder, verneombud, tillitsvalgt, varslingsmottak eller andre.

Videre er det ønskelig at arbeidstaker opplyser om navn og underskriver varselet. Varsler kan varsle anonymt, men dette gir ikke varslingsmottak mulighet til å kommunisere med varsler under håndteringen av saken.

3. Hvilke krav stilles til varsling?

 

 

Ansatt/ innleid arbeidstaker Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig.

Dette innebærer at arbeidstaker må

·        Ha forsvarlig/saklig grunnlag for det kritikkverdige forholdet.

·        Anvende en forsvarlig fremgangsmåte.

Se punkt 5.2 for mer informasjon.

4. Kan jeg varsle offentlig? Ansatt/ innleid arbeidstaker Varsling til offentligheten, enten gjennom media, sosiale medier, e-post eller på annen måte, kan være forsvarlig i spesielle tilfeller; f.eks. der intern varsling eller varsling til tilsynsmyndigheter ikke har medført at kritikkverdige forhold har opphørt – eller når det vil være uhensiktsmessig å varsle internt pga. fare for gjengjeldelse, fare for bevisforspillelse eller fare for liv eller helse.

Varsling til offentligheten innebærer at muligheten for å påføre virksomheten eller andre ansatte skade, vil øke – og kravet til forsvarlighet skjerpes derfor tilsvarende.

5. Hvordan håndteres varsling? Varslings-mottak Dersom varsler har opplyst om sitt navn, vil vedkommende så snart som mulig og senest innen 14 dager få tilbakemelding om at arbeidsgiver har mottatt varselet og vil håndtere dette i tråd med kommunens Prosedyre for håndtering av varsling. Varslingsmottaket vil ta kontakt med varsler dersom det er behov for ytterligere opplysninger og når varslingssaken er avsluttet.

Arbeidsgiver vil behandle varslers navn og andre identifiserende opplysninger med fortrolighet så langt dette er mulig.

6. Risikere jeg noe ved varsling? Arbeidsgiver Alle former for gjengjeldelse (ubegrunnet omplassering, dårlige lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsoppgaver mv.) mot arbeidstaker/innleid arbeidstaker som varsler i samsvar med loven, er forbudt.

Dersom varslers fremgangsmåte ikke har vært forsvarlig, gjelder ikke gjengjeldelses-forbudet. En åpenbar feilaktig varsling eller varsling for å skade, vil kunne få personalmessige konsekvenser.

 

5.2    Forsvarlig varslingsmåte

Arbeidstaker oppfordres til å levere varslet til nærmeste leder – eller til overordnet leder, tillitsvalgt, hovedverneombud eller kommunens varslingsmottak. Arbeidstaker kan også sende varsel om kritikkverdige forhold til tilsynsmyndigheter eller annen offentlig myndighet. Bruk av disse varslingskanalene vil vanligvis betraktes som forsvarlig varsling. Se Reglement – varsling om kritikkverdige forhold, punkt 5.3.

 

Offentlig varsling innebærer at skadepotensialet øker og kravet til forsvarlighet skjerpes derfor tilsvarende, og arbeidstaker må vurdere følgende:

Foreligger det spesielle forutsetninger for at offentlig varsling kan anses som forsvarlig?

  • Har arbeidstaker tilstrekkelig saklig grunnlag for å mene at det foreligger kritikkverdige forhold?
  • Har allmennheten interesse av de kritikkverdige forholdene arbeidstaker vurderer å varsle om?

Se Reglement – varsling om kritikkverdige forhold, punkt 5.4. for mer informasjon vedrørende offentlig varsling.

6      Registreringer/dokumentasjon

Varslers navn og andre identifiserende opplysninger skal behandles fortrolig så langt dette er mulig.

7      Referanser

Reglement – varsling om kritikkverdige forhold

Prosedyre for håndtering av varsel om kritikkverdige forhold

Standardskjema for varsling

8      Tillegg

Det vises for øvrig til «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Karmøy kommune.»